Slik bygges foretakssidene

For Norge henter vi hele det daglige totaluttrekket fra Enhetsregisteret, som Brønnøysundregistrene publiserer som åpne data. Enkeltpersonforetak vises bare med foretaksnavn og sted — uten gateadresse, e-postadresse eller telefonnummer.

For Storbritannia bruker vi det månedlige uttrekket fra Companies House (Free Company Data Product), med alle aktive selskaper i registeret. Felt som kan inneholde personnavn, for eksempel «c/o»-adresser, lagres ikke.

For Irland bruker vi den daglige åpne filen fra Companies Registration Office. Bare selskaper som fortsatt står i registeret, vises. For Finland bruker vi de daglige åpne dataene fra Patent- og registerstyrelsen (PRH), som omfatter alle selskaper i handelsregisteret.

For Sverige bruker vi de ukentlige åpne datasettene fra Bolagsverket og SCB, for Estland de daglige åpne dataene fra e-äriregister (RIK), for Latvia de daglige åpne dataene fra Uzņēmumu reģistrs, med næringskode fra skattemyndighetene (VID), og for Frankrike den månedlige Sirene-filen fra det franske statistikkbyrået Insee. I alle fire land er enkeltpersonforetak, som er knyttet til innehaverens personnummer eller navn, helt utelatt.

For Tsjekkia henter vi åpne data fra virksomhetsregisteret (Registr ekonomických subjektů, RES), som føres av det tsjekkiske statistikkontoret og publiseres to ganger i måneden. Vi viser bare aktive juridiske personer og andre organisasjoner; fysiske personer som driver næring (enkeltpersonforetak, selvstendige bønder og andre) og utenlandske fysiske personer hentes ikke i det hele tatt. Bransjer, steder og tall på sidene våre er bearbeidede og avledede data, ikke offisiell statistikk fra det tsjekkiske statistikkontoret.

For Slovakia henter vi åpne bulkdata fra registeret over juridiske personer, næringsdrivende og offentlige myndigheter (RPO), som innenriksdepartementet har ansvaret for: et fullt månedlig uttrekk og daglige endringer. Vi viser bare juridiske personer og andre organisasjoner med identifikasjonsnummer som ikke er opphørt; fysiske personer som driver næring (håndverkere, selvstendige bønder, frie yrker) hentes ikke i det hele tatt, og navn på ledere, deltakere og andre personer i registeret leses aldri. Bransjer, steder og tall på sidene våre er bearbeidede og avledede data.

For Romania henter vi det åpne datasettet «Foretak registrert i handelsregisteret», som det nasjonale handelsregisterkontoret (ONRC) publiserer på data.gov.ro, sammen med status for hvert foretak. Godkjente fysiske personer, enkeltpersonforetak og familieforetak og filene med juridiske representanter hentes ikke i det hele tatt; av forretningsadressen viser vi bare gate og nummer, uten blokk, oppgang, etasje og leilighet. Slettede foretak vises ikke. Hovedaktivitet og gjennomsnittlig antall ansatte kommer fra årsregnskapene finansdepartementet publiserer, koblet bare på skattenummer (CUI).

For Taiwan henter vi det nasjonale datasettet over skatteregistrerte virksomheter, som Finansdepartementets etat for skatteinformasjon publiserer daglig; det inneholder bare virksomheter i drift. Vi viser aksjeselskaper, selskaper med begrenset ansvar, filialer og kontorer av utenlandske selskaper, samvirker og kommandittselskaper; enkeltpersonforetak og ansvarlige selskaper mellom personer hentes ikke i det hele tatt. Filialer av taiwanske selskaper og andre driftssteder (butikker, bensinstasjoner) får ikke egne sider, slik at de ikke dobler selskapet.

Et foretak som ikke lenger finnes i en senere levering, merkes som slettet.

Enhetsregisteret oppgir kommunen for forretningsadressen; har foretaket ingen forretningsadresse, bruker vi postadressen. Fylker og kommuner hentes fra SSBs klassifikasjonsdatabase KLASS, og stedet er poststedet slik det står i registeret.

I Storbritannia kobles postnummeret for selskapets registrerte kontor mot ONS Postcode Directory, som gir region og distrikt. I Irland leses grevskap og tettsted ut av adressen; tettstedene er de irske statistikkmyndighetenes (CSO) tettsteder fra folketellingen 2022, og i Dublin brukes de nummererte postdistriktene.

I Tsjekkia kommer plasseringen fra registeret: regionen (kraj, NUTS 3), distriktet (okres, LAU 1) og den grunnleggende territoriale enheten for forretningsadressen – vanligvis kommunen, og i byer som er delt i bydeler (Praha, Brno, Ostrava, Plzeň m.fl.) bydelen. Navnene kommer fra kodelistene til det tsjekkiske statistikkontoret.

I Slovakia kommer plasseringen fra kommunekoden i forretningsadressen (region – distrikt – kommune); i Bratislava og Košice er kommunen bydelen. Mangler adressen kommunekode, plasseres den i kommunen som flest foretak med samme postnummer oppgir. Navn på regioner og distrikter er fra Wikidata (CC0).

I Romania kommer fylke og sted fra forretningsadressen: fylket, deretter den administrative enheten (by, tettsted eller kommune; i Bucuresti sektoren) og, når adressen oppgir den, landsbyen. Stedsnavn skrives med de riktige rumenske bokstavene (ș, ț).

I Taiwan kommer by eller fylke og kommune eller bydel fra begynnelsen av forretningsadressen; landsbynivået brukes ikke, og selskapene listes per kommune eller bydel. Engelske navn på kommunene er fra Wikidata.

Vi sender aldri adresser til geokodingstjenester på nett.

Hovednæringen er den første næringskoden foretaket har registrert, etter Standard for næringsgruppering (SN2025), som bygger på NACE Rev. 2.1.

I Tsjekkia er hovedaktiviteten CZ-NACE 2025-koden som er registrert i virksomhetsregisteret, på klassenivå i NACE Rev. 2.1.

I Slovakia er hovedaktiviteten den statistiske koden for hovedvirksomheten (SK NACE) som står i RPO, omregnet til en klasse i NACE Rev. 2.1.

I Romania er hovedaktiviteten CAEN-koden som er oppgitt i årsregnskapet for 2025. Filen blander koder fra CAEN Rev. 2 og CAEN Rev. 3 (Romanias NACE Rev. 2.1): en kode som bare finnes i én versjon, leses i den versjonen, en kode med samme betydning i begge brukes direkte, og koder med ulik betydning leses som CAEN Rev. 2, versjonen de fleste foretak fortsatt bruker.

I Taiwan er hovedaktiviteten næringskoden i skatteregisteret; de fire første sifrene er en klasse i DGBAS’ statistiske næringsstandard (Rev. 11), og vi bruker de offisielle kinesiske og engelske navnene. For sammenligning plasseres hver klasse i en ISIC Rev.4-næringshovedgruppe etter omfanget til den taiwanske hovedgruppen (næringshovedområdene har samme bokstaver som i ISIC); handel med og reparasjon av motorvogner går til ISIC 45.

For at land skal kunne sammenlignes, plasseres hver kode også i en internasjonal bransje — avsnitt og hovedgrupper i ISIC Rev.4, som på disse nivåene er de samme som i NACE Rev. 2 og SN2007. Overgangen gjøres med SSBs offisielle koblingstabell fra SN2025 til SN2007; der én kode svarer til flere eldre koder, bruker vi hovedgruppen de fleste av dem hører til. Bransjenavnene på norsk kommer fra SSB.

Opplysninger fra andre offentlige virksomheter — for eksempel offentlige anskaffelser eller LEI-koder — knyttes bare til et foretak når de har samme organisasjonsnummer eller en annen offisiell identifikator. Vi kobler aldri på navnelikhet.

FirmsDB har ingen sider om personer og viser ikke navn på daglig leder, styremedlemmer eller eiere. Der registeret er rett sted å finne dem, lenker vi til den offisielle oppføringen.